På god vei inn i det nye året er det tid for refleksjoner. Tid for å sette kursen og tid for å kjenne etter hva det er som gir meg den frydelige følelsen. OG ikke minst prøve å forklare hva den frydelige følelsen er. Hvordan den kjennes ut. Hvorfor ønsker jeg at alle skal kunne kjenne på denne gode kriblingen i magen og følelsen av ro?
Kanskje fordi jeg har innsett at det er det som er meg. At det er det som gjør at jeg har det bra. Og den følelsen ønsker jeg at flere enn meg skal få kjenne på. Jeg har lyst til at alle skal få mulighet til finne ut av hva som gir akkurat dem en følelse av ro og tilfredshet. Og det trenger ikke være det samme som gir meg ro og tilfredshet. Det viktigste er å kjenne etter og lære å forstå seg selv og egne behov. Sånn på ordentlig. Ikke bare den versjonen som omgivelsene våre har formet oss til Fordi vi føler at vi må passe inn. Fordi vi tar på oss oppgaver og væremåter som egentlig ikke er oss.
Jeg har brukt litt tid til å prøve å sette ord på, definere hva det dreier seg om for min del. Jeg hørte her en dag en eldre podcastepisode, og fikk en øyeåpner - det er nemlig mye av dette det dreier seg om for meg: tid og space til å kjenne på harmoni. Til å kjenne at jeg lever et liv i tråd med meg selv. Et liv som gir meg akkurat det jeg trenger uten å gå på bekostning av meg selv eller følge andres intensjoner, drømmer og ønsker.
Og hva er det som gir meg tid og space til å leve som den jeg egentlig er ment å leve som?
Jo, for det første å tørre å hoppe av hverdagskarusellen, å tørre å velge bort en fast og trygg jobb med en sjef som bestemmer når jeg skal være til stede, hvor lenge jeg skal være der og hva jeg skal gjøre hver dag.
Og for det andre - når jeg tar meg den tiden og har space- å virkelig lete etter de tingene som gjør at jeg kjenner på kriblingen i hverdagen. Hva er det jeg konkret gjør eller ikke gjør når jeg kjenner igjen den følelsen?
Den kan kjennes når jeg for eksempel jobber med innredning og interiørprosjekter, den kan kjennes når jeg har tid for meg selv til å fordype meg i selvutvikling og være i gode energetiske settinger. Og når jeg legger hverdagen til rette for tilstedværelse i de små øyeblikkene, de tingene jeg omgir meg med, de valgene jeg tar når det gjelder produkter og matvarer og ikke minst når jeg kan inspirere andre til å være like mye tilstede i sine valg og prioriteringer for helse, velvære og livet generelt.
Det er faktisk når jeg sier nei til det som ikke er et helt klart mage-ja! Innviklet? Nei, faktisk ikke så veldig. Jeg prøver å følge magefølelsen til å respondere på det som kommer min vei. Når det kjennes som et helt klart JA i magen, da sier jeg ja - og når det kjennes litt sånn halvveis - da bør jeg sove litt på det eller faktisk si nei. Jeg øver meg og blir stadig bedre og bedre. Jeg har skjønt at det er meg. Det er sånn jeg er og sånn jeg fungerer. Jeg kan ikke tvinge frem en positiv respons og prøve og gjøre det beste ut av det som kjennes halvveis. Da blir det bare halvveis og jeg har det ikke sa bra som jeg kunne hatt det.
Jeg velger mer og mer bort det som ikke gir meg den gode magefølelsen og så fyller jeg på av det som jeg responderer positivt på. Litt etter litt. Uten at jeg anstrenger meg for å fylle på. Uten å prøve å stresse det frem. Det er skummelt, men det er fint.
Akkurat nå prioriterer jeg velvære, mennesker som gir meg energi, tid til hvile og kreative prosjekter med former, farger og materialer. Jeg er på vei inn i et frydelig år. Det krever arbeid - og det krever bevissthet. Det blir oppturer og det blir nedturer. Det blir suksess og det blir utfordringer. I en salig blanding i en frydelig hverdag.
Små frydelige øyeblikk i fokus denne uken: matcha, alenetid, legge meg tidlig, dagdrømme om palmer og sol, velværeprodukter, badstue og isbading, trening, inspirasjon fra mennesker med god energi og samme fokus som meg♡
Kjenner du at du er på søken etter noe mer du også? Heng med videre på reisen da vel! ♡ Vi høres plutselig en dag igjen.
\
Comments